Sjelesanddal

Sjelesanddal er ett av de mest visuelt særpregede biomene i Nether-dimensjonen, og dekker omtrent 17 % av Nethers totale volum, noe som gjør det til det tredje vanligste biomet der. Det kan genereres som nabo til nesten alle andre Nether-biomer, med det eneste unntaket av den vridde skogen.

Gulvet i Sjelesanddal er nesten fullstendig dekket av sjelssand og sjelsjord, med grus langs kantene av lavasøer. Spredt sjelsildsbrann lyser opp terrenget, enorme basaltpilarer reiser seg fra bakken til taket, og Nether-fossiler stikker ut av jorden — hver omgitt av tørkede gjengangere. Rødlige røtter og sporadiske sopper utgjør den eneste vegetasjonen, selv om spillere som vandrer nær en tilgrensende rødlig skog kan se rødlig sopp eller til og med stor sopp vokse ved grensen. Siden taket består av sjelssand eller sjelsjord i stedet for netherstein, er glødsteinsblopper sjeldne her og finnes hovedsakelig i huler og kløfter der netherstein danner overflaten over.

Atmosfæren i Sjelesanddal er påfallende uhyggelig. En dyp cyanblå tåke driver gjennom luften sammen med blekgrå partikler, mens ambiente lyder av hylende vind og svake ekkoende stemmer forsterker den ubehagelige stemningen. Nether-festninger og bastionrester kan begge genereres innenfor dette biomet, noe som gjør det til et reisemål verdt å utforske til tross for farene.

Å overleve i Sjelesanddal krever forberedelse. Gjengangere, skjeletter og endermen gyter alle her, og sjelssanden under føttene bremser bevegelsen betydelig med mindre spilleren har støvler fortrylt med Sjelefart. Sjelesanddal belønner forsiktig utforskning, men straffer dem som uforberedt trer inn.