Endermann

Endermann ignorerer deg til du gir den en grunn. Angrip en, eller sikt med trådkorset mot ansiktet dens, så skriker den, rister og teleporterer seg rett til deg. Blikkregelen er det som tar folk på senga, men den har en enkel løsning: ha på deg et Utskåret gresskar, så kan du stirre på en Endermann hele dagen.

Det de bærer på, er grunnen til å bekjempe dem likevel. Enderperler kastes som teleportering over kort avstand mot en liten kostnad i helse, og Flammepulver gjør dem om til enderøyne – gjenstanden som finner en festning og tenner portalen nederst i den. De samme øynene brukes i en Enderkiste, hvis innhold følger deg mellom dimensjoner.

En endermann-farm er den vanlige erfaringsfarmen av nettopp denne grunnen. De gyter i store mengder over Endens ytre øyer, og et tak som er lavt nok til å holde hodene deres ute, lar likevel bena deres være innen rekkevidde, så en plattform, et fall og et trygt sted er hele konstruksjonen; en Endermidd holdt i en Gruvevogn gir mengden noe å samle seg rundt. I Nether samler de seg i forvridde skoger, og i Oververdenen dukker de opp i mørket i nesten alle biomer.

Vann ødelegger alt dette. Regn skader dem, stillestående vann skader dem, og de teleporterer seg bort fra piler, så en åpen kamp går mest ut på å se en forsvinne. Endermenn plukker også opp og setter ned blokker – jord, grus, blomster og en kort liste med andre – og det er derfor en gammel verden gradvis samler små hull og feilplasserte blokker nær overflaten.